Refleksjoner ved lunsjtider: I de fleste norske aviser hvor Kim blir sitert fra scenen, så viser det seg at han kommer med de samme utsagnene på hver konsert. Foran hver turné øver han og bandet inn et show som de stort sett holder seg til gjennom hele sommeren. Replikkene er også innøvde. Det blir nesten som et teaterstykke.

Jeg tror Kim i dag liker tryggheten med disse faste rammene. Å improvisere ligger nok ikke lenger for ham, kanskje ikke rart med alle konsertene som bandet har i løpet av ett år. Man skal kanskje være glad for at en som snart er 66 år reiser rumdt og underholder i Skandinavia, slik Kim gjør - men selv savner jeg litt den tiden da han var mer Kim enn den han er i dag, slik som her i lek med Starfuckers: http://www.facebook.com/pages/Kim-Larsen-Fanklub/197024697004548

Ingenting blir som de har vært. Nostalgien lenge leve, men kanskje kan man ønske Kim på en vertshusturne med litt andre spillekamerater - og med nye "instrumenter". Litt mer intime konserter. I BellStar perioden var fiolinen et smukt tillegg i lydbildet.

Forøvrig er vel Gør det noget, det beste Gasolin-albumet etter min smak.