Mer skryt til "Masser af sucess" i Stavanger Aftenblad.

---

Gør det noget om vi liker Gasolin?

Noen band og artister slutter aldri å selge. I forrige uke presenterte vi nyheten om at arrangørene av Kim Larsenkonserten på Viste 14. august allerede har solgt 5000 av de 6000 tilgjengelige billettene. Nordmenn elsker trivelige Larsen – og trivelige Larsen elsker formodentlig nordmenn, for vi har holdt ham med gode inntekter i snart 40 år. Og samtidig som Kim Larsen selger ut konsert etter konsert på sin norgesturnŽ (var det gammel dansk Quart og Hove burde ha satset på?), gis det også ut ny samleplate med hans gamle band: "Masser av succes: Greatest hits & Greatest live" er den presise tittelen på verket. Og Gasolin byr på en Kim Larsen i sine beste dager, som vokalist og hardtarbeidende komponist i et band blant likemenn. I Gasolin ble Larsen utfordret – i motsetning til det klart definerte styrkeforholdet i hans nåvæ rende band. I Kjukken er Larsens ord og Larsens sanger lov. Slik var det ikke i Gasolin. Larsen måtte kjempe hardt for sine poplinjer. Han måtte argumentere for sitt musikalske syn mot gitarist Franz Beckerlee – den artistiske i bandet, og Wili Jšnsson – den musikalsk mest kompetente. I det magiske krysningspunktet mellom disse personlighetene ble noen av de fineste låtene i dansk og nordisk pophistorie festet til bånd. STUDIO OG LIVE: "Masser av succes" består av en hitscd med 18 låter og en livecd med 15. Liveopptakene er i hovedsak hentet fra "Live sådan" (1976) og "Live i Skandinavien" (1978). Og her framstår Gasolin naturlig nok som mer rocka enn på studioplatene. Bandet åpner vakkert med "Stakkels Jim", gjør en temmelig hissig "Rabalderstræde" og avslutter med den vakre stjerneparaden "Kvinde min" (tilegnet "alle smukke damer i salen"), "Strengelegen" og "Hvad gør vi nu, lille du". Og publikummet er i ekstase. Det kan neppe herske noen tvil om at Gasolin i noen år framsto som hele Skandinavias Mods. De gikk rett hjem med sine enkle melodier samt direkte, hverdagslige og antiintellektuelle tekster. Alt sammen bundet i hop og formidlet av den karismatiske vokalisten Kim Larsen. Studiolåtene på albumet byr på mer av kjent stoff – foruten de allerede nevnte liveopptakene også tittelsporet "Masser av succes", "Allatingala", "This is my life" og "Det bedste til meg og mine venner". Samt naturligvis utrolige stemningsfulle "Langebro" – en av de trefire fineste popsangene noensinne spilt inn av skandinaviske artister. SOLONEDTUREN: Styrken med "Masser av succes" er musikken. Svakheten er den banale ensidersteksten i innleggsheftet, som ikke er i nærheten av å ta platekjøperne på alvor. Tror de vi er dumme? Ja, sannsynligvis. Men vi kan faktisk lese, i alle fall de fleste av oss. Men altså – musikken: Man skal ha et hjerte hardt som en utendørslagret dansk salamipølse om man ikke synes noe om disse spontane og enkle poplåtene. Kim Larsen mistet dessverre litt av det suverene popgrepet i tida etter oppløsningen av Gasolin. Larsen solo ble hakket for enkel og lettfattelig. Han framsto som for jovial og glad – som en Paul McCartney frarøvet sin grimme låtskriverpartner John Lennon. Men sjøl om tvetydigheten og mye av den underliggende melankolien forsvant da han gikk solo, sluttet han likevel aldri å skrive fine melodier. Det er det han profitterer på i dag. Og mens du venter på Kim Larsen: Nyt denne doble dosen Gasolin.